Katteutstilling - til gleder og besvær

Nå er ikke jeg den som er mest bevandret innen katteutstillinger, da jeg bare har hatt gleden av å besøke og være med på en eneste en i mitt 30 årige liv. Det er ganske utrolig fordi jeg har hatt katter og interesse for katter i hele mitt liv.

Min første utstilling var veldig spennende jeg gledet meg stort. Både å få gleden av å være med i "kattemiljøet" og få se andre katter. Var veldig nysgjerrig på å få vite hvordan ting foregikk.

Fredagen begynte med oppmøte i hallen, jeg var da altfor tidlig ute tydeligvis, og lurte en liten stund på om jeg hadde kommet feil. Men en stor lastebil med kattereklame røpet at jeg nok hadde kommet til rett sted, men hvor var alle katteentusiastene? Etter å ha ventet en liten stund spurte jeg noen som stod og snakket om de var "kattefolk" fordi vi skulle ordne hallen til utstilling i morgen.

Nei, de var nok ikke det for de skulle spille kamp. Fikk til svar at "jasså det skal være katteutstilling i morgen, stakkars katter!" Jeg ble noe irritert og ga til svar at disse kattene har det mye bedre enn mange andre katter som ikke har et hjem. Her er det folk som lever for kattene sine, og de lider ikke mye nød for å si det sånn.

Etter hvert kom det folk som jeg dro kjensel på, det var bare jeg som var noe utålmodig etter å komme i gang. Her kom jo folk rett fra jobb så det var ikke så rart egentlig.

Vi kom oss inn i hallen, og her var alle med for å hjelpe både barn og ektefeller/samboere. Så begynte arbeidet med å bære inn varer til standen vi skulle ha hvor det skulle selges kaffe, brus, og en liten matbit. Grilling skulle det også være. Bord og stoler skulle også på plass. Ble mye bæring ja. Mye som skulle på plass av premier og mye annet ting og tang.

Lastebilen som sto parkert utenfor inneholdt burene som kattene skulle sitte i, og en pall med kattesand som skulle brukes til utstillingen. Så begynte arbeidet med å sette opp disse burene, og det tok sin tid. Etterpå måtte vi vaske burene. Klokken ble vel rundt 01:00 før vi var noenlunde ferdig, heldigvis ble det tid til litt pizza imellom strabasene.

Neste morgen var det grytidlig opp heldigvis var alt ferdig pakket så det eneste som måtte pakkes var katten, dvs putte henne i buret. Første gang for katten også, så dette ble spennende. Veterinærene var alt på plass når jeg kom og jeg ble spurt om jeg kunne hjelpe til i innsjekkingen med å sjekke dato på siste vaksine. Det var moro å få se kattene som kom inn. Det ble til at jeg og ei til byttet på å ha det. Vi skulle jo også ha kattene våre i bur, og pynte burene. Når alle hadde kommet seg inn, var jeg en tur oppe for å se hvordan det gikk med matsalget. Så det ble til at jeg stod litt der og så andre kunne få seg en etterlengtet pause. Tror jeg var innom de fleste steder i løpet av dagen, og innimellom måtte jeg jo se til katten min også. Sto litt og solgte lodd, og satt litt i sekretariatet og skrev ned utstillingsresultater (det var ikke så veldig moro for da satt vi i et eget rom og fikk ikke sett så mye).

Etter hvert ble det tur for min katt som også skulle dømmes, vet ikke hvem som var mest nervøs meg eller katten, men det gikk faktisk greit. Hadde bommet litt på pelsstellet, men uansett gikk det ikke så verst.

Etterpå skulle katten opp igjen fordi det var ei som skulle lære å bli dommer. Da ble katten hentet og jeg fikk ikke muligheten til å være der for da satt jeg og tok imot inngangspenger. Fikk høre at katten hadde vært litt grinete. Skjønner henne godt for det ble mye ståk og lukter for henne den dagen. Katten min er ikke nervøs men hun er en meget bestemt dame som vet hva hun vil.

Så etter hvert ble det tid til å gå rundt å titte på alle de fine og rare kattene. Fikk kjøpt noen katte leker for å blidgjøre katten min. Fikk satt meg ned med henne på fanget og koset litt. Hun var rolig og lå på fanget og nøt litt kos. Fint å se på dommerne som dømmer kattene. Du kan tydelig se at de liker det de gjør. Tar seg tid til å kose og beundre dem. En lang dag var snart slutt, og vi rigget oss til med stoler for å se på de siste dømminger.

Utstilling har i hvert fall gitt meg mersmak og håper at det skal bli flere i fremtiden.

---

Tekst: Heidi Somdal-Åmodt
Ansvarlig redaktør.
Tilbake